Konto 8930 - Konsernbidrag er en konto i Norsk Standard Kontoplan som brukes til å registrere konsernbidrag mellom selskaper i et konsern.

Hva er konsernbidrag?

Konsernbidrag er en skattemessig ordning som tillater at overskudd i ett selskap i konsernet overføres til et annet selskap med underskudd, slik at konsernet kan optimere skatteposisjonen internt.

Regnskapsføring av konsernbidrag

Ved bokføring av konsernbidrag skiller man mellom givende og mottakende selskap:

TransaksjonDebetKredit
Givende selskap (utbetaling)Konto 8930 - KonsernbidragKonto 1920 - Bankinnskudd
Mottakende selskap (inntekt)Konto 1920 - BankinnskuddKonto 8930 - Konsernbidrag

Skattemessig behandling

For at konsernbidrag skal være gyldig, må flere vilkår være oppfylt:

  • Selskaper må være en del av samme konsernstruktur
  • Det må være formelle styrevedtak i begge selskaper
  • Bidraget må ikke overstige skattemessig inntektsgrunnlag i mottaker

Eksempel på bokføring

Givende selskap yter konsernbidrag på 500 000 kr til datterselskap:

Debet: Konto 8930 - Konsernbidrag   500 000 kr
Kredit: Konto 1920 - Bankinnskudd    500 000 kr

Skattemessig vs. regnskapsmessig behandling

Konsernbidrag er skattemessig fradragsberettiget for giver og skattepliktig for mottaker, forutsatt at vilkårene i skatteloven §§ 10-2 til 10-4 er oppfylt. Morselskapet må eie mer enn 90 % av aksjene og ha tilsvarende stemmerett. Regnskapsmessig kan konsernbidrag klassifiseres enten som resultatpost eller som egenkapitaltransaksjon, avhengig av regnskapsstandarden som benyttes (NRS 18). Forskjellen i klassifisering kan gi avvik mellom regnskapsmessig og skattemessig behandling.

Vanlige feil

  • Manglende formelle styrevedtak i både giver- og mottakerselskapet innen fristen
  • Konsernbidrag som overstiger giverens skattemessige resultat, slik at deler av bidraget ikke gir fradrag
  • Feil klassifisering som utbytte eller kapitaloverføring i stedet for konsernbidrag
  • Glemmer å vurdere virkningen på fri egenkapital og utbyttegrunnlaget

Bransjeeksempler

Konsernbidrag er svært vanlig i norske konsernstrukturer for å utligne skattbart resultat mellom profitable og underskuddsgivende selskaper. Typisk benyttes dette i konsern som Aker, Kongsberg Gruppen og andre store industrielle konsern for skatteoptimering.

Relaterte artikler