title: “Stiftelsesgebyr” seoTitle: “Stiftelsesgebyr | Gebyr ved registrering og hvordan bokføre (enkelt forklart)” description: “Stiftelsesgebyr er gebyret som betales ved registrering av ny enhet i Brønnøysundregistrene. Her får du satser, forskjellen på digital og manuell innsending, og – viktigst – hvordan du bokfører: praktisk kostnadsføring vs. tradisjonell føring mot egenkapital.” summary: “Hva er stiftelsesgebyr, satser og den enkleste måten å bokføre på (kostnadsføring).”

Stiftelsesgebyr er gebyret som påløper ved registrering av en ny enhet i Brønnøysundregistrene , enten det gjelder en stiftelse eller et aksjeselskap (AS). Gebyret dekker behandling av stiftelsesdokumenter og registrering i relevante registre.

Hva er Stiftelsesgebyr?

Stiftelsesgebyret fastsettes av staten og endres jevnlig. Det skilles mellom digital og manuell (papirbasert) registrering, hvor digital registrering normalt er rimeligere.

Gebyrsatser

Tallene er per 2023. Sjekk alltid gjeldende satser på Brønnøysundregistrene.no.

Regnskapsføring av stiftelsesgebyr

Stiftelsesgebyr er en engangskostnad ved etablering. I praksis finnes det to måter å føre dette på for et aksjeselskap (AS):

Alternativ A (anbefalt i praksis for små AS): Kostnadsfør enkelt

• Debet 6860 Etableringskostnader (eller tilsvarende kostnadskonto)
• Kredit 1920 Bank (eller 2400 Leverandørgjeld hvis faktura)

Dette er det enkleste og ryddigste. Kostnaden vises i resultatregnskapet, balansen blir uten «støy», og skattefradraget følger automatisk via resultatet. For små holdingselskaper uten revisjonsplikt er den praktiske risikoen ved å gjøre dette svært lav, så lenge du ikke tar fradrag to ganger.

Tips ved opprydding: Har du allerede ført mot egenkapital (f.eks. 2036/2030), kan du reklassifisere slik at det blir kostnad i inneværende år:

• Debet 6860 Etableringskostnader
• Kredit 2036/2030 Annen innskutt egenkapital (stiftelsesutgifter)

Alternativ B (tradisjonell etter NRS 8): Før mot innskutt egenkapital

Noen følger fortsatt den tradisjonelle tolkningen fra NRS 8 (små foretak) om at transaksjonskostnader ved kapitalinnhenting skal føres mot innskutt egenkapital i stedet for over resultatet:

• Debet 2036 Stiftelsesgebyr (under 2030 Annen innskutt egenkapital)
• Kredit 1920 Bank

Konsekvensen er at kostnaden ikke vises i resultatregnskapet. Skattefradraget må da kreves i skattemeldingen (RF‑1028) selv om beløpet ikke er ført som kostnad regnskapsmessig.

Hvilket alternativ bør du velge?

For de fleste små foretak er Alternativ A mest praktisk:

• Ryddigere balanse uten små restposter som blir hengende
• Mindre arbeid ved årsoppgjør
• Samme økonomiske realitet og lik effekt på egenkapitalen over tid

Standarden (NRS 8) er skrevet for en virkelighet med større emisjoner og hensyn til analytikere. I små AS er forskjellen mest kosmetisk. Velg den løsningen som gir deg et forståelig regnskap – uten å doble fradraget.

Viktig: Uansett metode – pass på at du ikke krever skattefradrag to ganger (både via resultat og manuelt i RF‑1028).

Slik betaler du Stiftelsesgebyret

1. Gå til Altinn og fyll ut stiftelsesmelding for ønsket enhet.
2. Velg elektronisk innsending for å oppnå lavere gebyr.
3. Betal gebyret via avtalt betalingsløsning i Altinn.
4. Motta kvittering og registreringsbekreftelse fra Brønnøysund.

For en detaljert guide på hvordan du starter et AS, se Starte AS . For informasjon om stiftelse av fond eller organisasjoner, se Hva er Stiftelse? .

Vanlige spørsmål (FAQ)

Gjelder dette også for stiftelser (juridisk enhet «stiftelse»)? – Ja, men stiftelser bokfører vanligvis etableringskostnader i resultatregnskapet uansett.

MVA på stiftelsesgebyr? – Gebyret er en avgift til Brønnøysundregistrene og er uten mva.

Hvilken konto bruker jeg hvis jeg vil følge «egenkapital‑metoden»? – Bruk 2036 (under 2030 Annen innskutt egenkapital) mot 1920 Bank.

Kan jeg ompostere i ettertid for å rydde opp? – Ja, se «Tips ved opprydding» over. Dokumentér omposteringen i bilagsjournalen.